Norske sjefer: Korrupsjon er vanlig

korrupsjon

Kilde: aftenposten.no  – Roar Østgårdsgjelten.

Bestikkelser og korrupsjon er vanlig i næringslivet, mener 16 prosent av norske bedriftsledere.

– Norske bedrifter slurver med bakgrunnssjekk av samarbeidspartnere og egne ansatte, sier Frode Krabbesund.

Han leder granskingsenheten og er partner i den norske delen av EY (Ernst & Young).

Det internasjonale revisjons- og konsulentselskapet gjennomfører annethvert år en global undersøkelse av omfanget av svindel, bestikkelser og korrupsjon.

Nærmere 3000 bedriftsledere i 62 land har svart på spørsmål.

Omdømmet

Uavhengig av avsløringene i Panama-dokumentene, er det internasjonalt blitt større oppmerksomhet om eierskap og åpenhet i næringslivet, både i mediene og hos myndigheter og politikere.

For mange av bedriftene veier risikoen for omdømmetap – tap av troverdighet og tillit i markedet – mer enn risikoen for økonomisk tap hvis det blir avslørt at de har vært innblandet i økonomisk kriminalitet.

Korrupsjon

I undersøkelsen svarer 39 prosent av bedriftslederne globalt at bestikkelser og korrupsjon er utbredt i deres land. Det er omtrent uendret fra lignende målinger i 2014 og 2012 da 38 prosent svarte at dette var utbredt.

I Norge svarte 16 prosent i årets undersøkelse at bestikkelser og korrupsjon er allment forekommende i næringslivet.

I enkelte andre land anser 90 prosent av bedriftslederne at korrupsjon og bestikkelser er vanlig.

Virkemidler

– Selskaper ønsker mer inngående kjennskap til hvem de arbeider med, blant annet på grunn av økt fokus på antikorrupsjon, hvitvasking av penger og risiko for misligheter generelt, sier Krabbesund.

Han peker på tre metoder som kan være særlig effektive for å avdekke misligheter internt i bedriftene.

  • Gode varslingssystemer.
  • Dataanalyse, for eksempel av mulige relasjoner mellom ansatte og leverandører, for eksempel om medarbeideren har eierandeler eller styreverv hos leverandøren.
  • Bakgrunnsundersøkelser av forretningsforbindelser.

Det siste gjelder spesielt kunder, leverandører eller partnere i utlandet. De kan skjule seg bak komplekse selskapsstrukturer som kan utgjøre en risiko.

Intern risiko

– Bedriftene risikerer å bli holdt ansvarlige for misligheter hos tredjepart. Mange selskaper bruker agenter, men vet for eksempel ikke hvem som er den egentlige eier eller mottager av penger som overføres, sier Krabbesund.

Omtrent halvparten av alle misligheter i et selskap foretas av bedriftens egne ansatte. Derfor er det viktig å sikre god internkontroll og godt rammeverk for å forebygge misligheter, fremholder han.

– Betyr det mer overvåking av de ansatte på jobben?

– Nei, men at ledelsen bevisstgjør sine ansatte og foretar systematiske analyser og kontroller av om det er bindinger mellom ansatte og leverandører. Erfaringen er at dette gjelder særlig på mellomledernivå og oppover, ikke de som arbeider på lavere nivå i organisasjonen, sier lederen av EYs granskingsenhet.

Varslerne

Han mener varsling er én av de mest effektive måtene å få noen til å stå frem med kritikkverdige forhold.

– 55 prosent av selskapene i den globale undersøkelsen har etablert systemer for håndtering av varslere. Vi skal ikke ta for gitt at dette fungerer. Andelen burde vært høyere, sier Krabbesund.

I Norge ble det i 2007 lovfestet i arbeidsmiljølovens at alle selskaper skal ha tilrettelagt varslingssystemer. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for dette.

Over 40 prosent av alle misligheter avdekkes gjennom forsvarlig, pålitelige varslingssystemer, ifølge EY-partneren.

Når flere får mulighet til å være anonyme varslere, er det flere som varsler fra om kritikkverdige forhold.

– Blir man først tatt på alvor, er det flere som tør å stå frem uten å risikere sanksjoner, sier Krabbesund.

Følg oss på Facebook

www.thhcon.no

Email: post@thhcon.no

Advertisements