181 nordmenn lurt for 205 millioner i 2016

 

love-scam

Kilde: dinside.no – Berit B. Njarga.

Ferske tall fra Økokrim viser at svært mange godt voksne blir svindlet via Facebook og forskjellige datingsider.

Nordmenn som blir lurt i såkalt datingsvindel er dessverre mer vanlig enn det man kanskje kunne tro. I 2015 ble 209 lurt for mange millioner kroner – og tallene for 2016 viser at det nok engang er en rekke nordmenn som har gått fem på.

Fersk statistikk fra Økokrim viser at 181 nordmenn ble lurt for 205 millioner kroner, i hovedsak i såkalt datingsvindel, i tillegg til noen tilfeller av arvebedrageri.

– Vi har ett tilfelle hvor en person har betalt inn 10 millioner for å få ut arven, som ikke eksisterer, forteller rådgiver Anne Dybo i Økokrim.

Og sannsynligvis er tallene enda større; Dybo regner med store mørketall.

Godt voksne nordmenn blir lurt for millioner

Samtlige av ofrene i disse sakene er i alderen 45 til 87 år, og det er 95 kvinner og 86 menn som er blitt bedratt.

– I alle tilfellene er det ofre som er bedratt av personer som opprinnelig kommer fra Vest-Afrika. De fleste ofrene fikk kontakt med bedragerne via facebook og datingsider, forteller Dybo.

Hun sier videre at trenden i 2016 er at godt voksne menn har begynt med nettdating. Og enkelte blir lurt for store summer.

– Tre menn i slutten av 80-årene ble lurt for til sammen 13,5 millioner, sier Dybo.

Ifølge Økokrim er det i tillegg også snakk og en del datingbedragerier fra Russland, hvor det stort sett er menn som blir lurt av russiske kriminelle.

– Det er ikke snakk om så store beløp som blir sendt, og de melder sjelden fra om at de er lurt, forteller Dybo.

Av de totalt 181 personene er det 13 personer Økokrim mistenker for pengemuldyrvirksomhet. Det vil si at de tar imot penger fra bedrageriofre i inn- og utland og sender videre til bedragerne.

– Vær skeptisk

Hans Marius Tessem i Norsis, som jobber med å bevisstgjøre om trusler og sårbarheter på internett, uttalte til Dinside i 2016 at svindlerne bruker utspekulerte metoder som er direkte rettet mot sårbare personer som nylig har blitt forlatt eller har mistet ektefellen, eller har tilbøyelighet til å tro på den store kjærligheten.

Rådet fra Tessem er å være skeptisk tidlig i fasen hvis man blir kjent med noen via sosiale medier, før man har investert mye tid og følelser på personen i andre enden.

– Etter å ha hatt en relasjon over lengre tid, vil det være mye vanskeligere å innrømme overfor seg selv at personen ikke fins på ordentlig.

Har «arvet penger» fra en fjern slektning

Forskjellige varianter av e-poster som har som mål å lure folk, har Dinside omtalt mange ganger. Og dessverre går enkelte fem på – i dette tilfellet på såkalte arvebedragerier, viser Økokrims statistikker.

– I arvebedragerisakene får folk brev fra en «advokat» i Spania, Portugal eller England, med beskjed om at de har arvet en slektning med samme etternavn. som har gått bort i ett eller annet land. Hvis noen tror på dette, og tar kontakt med «advokaten» vil det etter hvert dukke opp avgifter som vedkommende må betale for å få ut arven, forteller Dybo.

I det groveste tilfellet har altså nordmann inn til sammen 10 millioner for å få ut den ikke-eksisterende arven.

Også her er det vest-afrikanere som er bakmenn.

Dette gjør bankene

Vidar Korsberg Dalsbø, kommunikasjonsrådgiver i DNB, sier til Dinside at de som holder på med nettdating bør være ekstra på vakt med tanke på at dette problemet har økt de siste årene.

– Dette er åpenbart et felt der nettsvindlerne har siktet seg inn mot, sier Korsberg Dalsbø til Dinside.

Han sier videre at de bruker tid på opplæring av kundene, og at de legger vekt på å gå ut med informasjon rundt svindel i media, enten selv eller felles med alle bankene.

Ved pengeoverføringer som det er snakk om i en del av tilfellene over, kan kundene reklamere på transaksjoner.

– Men for å få pengene må kundene ha vist aktsomhet. Så lenge en person bevisst har overført penger eller gjort en overføring via kort til en person han/hun ikke kjenner så er det lite bankene kan gjøre, understreker Korsberg Dalsbø.

Ifølge DNB har de flere tiltak som de setter i verk når de får kjennskap til slike saker.

– En kjent konto i utlandet kan bli lagt på svarteliste slik at vi får stanset videre transaksjoner til den, noe som hjelper eventuelle andre kunder som skulle overføre til samme konto. Vi kan også sperre for utenlandsbetalinger midlertidig, sier han.

Et av tiltakene som har gitt størst effekt mot svindel generelt, er ifølge DNB sanntids svindelovervåking, som ble innført for debetkort mot slutten av 2011, og i slutten av 2012 for kredittkort.

Følg oss på Facebook

www.thhcon.no

Email: post@thhcon.no

Advertisements